hehe..nå komme litt mer julekalender

16.desember
Nisse-Lars så ned på Lise. Hun lå og sov i hula hans med ett stort smil rundt munnen. Han tenkte på hvor glad hun hadde vært i går, og hvor glad hun ville bli på julaftenen. Nissene hadde nemlig funnet ut at Lise skulle få den spesielle julepresangen. Den fine gyngehesten, som de hadde jobbet med siden 6.desember. "Nisse-Lars, Nisse-Lars," peste Lillenissen. Han kom busende inn i hula. Nisse-Lars så på han og spurte: "Er det noe i veien Lillenisse?" Lillenissen hev etter pusten og sa: "Nissefar vil snakke med deg. Han skulle møte deg på nissekafeen,"Nisse-Lars forstod ingenting. Hvorfor ville Nissefar snakke med ham? Han satt på nissekafeen og ventet. Han gruet seg litt også. Han var jo nemlig så sjenert og likte ikke å få mye oppmerksomhet. I alle fall ikke fra Nissefar. "Hei, hei," sa Nissefar med den varme stemmen hans, mens han kom inn i nissekafeen. Han satte seg overfor Nisse-Lars og smilte alvorlig til ham. "Du skjønner det Nisse-Lars, jeg tror vi to må snakke litt sammen om Lise. Du forstår vel at Lise ikke kan bo her i nissedalen for alltid. Og etter som jeg forstår, kan vi ikke sende henne tilbake til dem hun bodde hos før. Etter min mening må vi finne de ordentlige foreldrene hennes, og sende henne hjem der!" sa Nissefar. "Men, men, finne foreldrene hennes? Er ikke de døde da?" stammet Nisse-Lars forvirret. "Det er det aldri noen som har sagt, og jeg har en veldig stor anelse om at de er i live. Jeg tror nemlig at de sitter og lengter etter datteren deres akkurat nå," sa Nissefar med et hemmelighetsfullt smil.

15.desember
"Oooooooouuuhhh!" skrek Lise. Alle nissene hadde fått fri i dag, bare for å være sammen med Lise. Det var nesten som om de kranglet om å få være mest med henne, men bare nesten. Som alltid før var nissene greie og snille, både mot hverandre og mot Lise. Akkurat nå var de i akebakken. De akte på de slitne, men gode trekjelkene. Alle lo og hadde det moro. Lise trodde aldri hun hadde hatt det så fint før. Hun hadde til og med fått en flunkende ny kjelke. En forhåndsjulegave, hadde nissene forklart. Lise hadde takket dem tusen ganger, for noe så fint hadde hun aldri fått før. Hun visste ikke engang om hun hadde fått en julepresang, og nå fikk hun en forhåndsjulegave. Det var rett og slett utrolig.Nisse-Lars gikk ned til verkstedet. Det hadde vært en kjempekjekk dag, men nå var han trøtt og sliten. Stjernene blinket på den mørke, klare himmelen, og tydet på at snøværet snart ville ta slutt. Det var 15.desember i dag. Det var den dagen de alltid pleide å finne ut hvem som skulle få den spesielle julegaven. Men i dag hadde nissene nesten glemt det av. De hadde vært så opptatt av å ha det gøy sammen med Lise, men heldigvis hadde de husket det, og nå skulle de møtes i verksteden for å finne det ut…

14.desember
Det snødde. Lufta var full av mjuke snøflak som danset i lufta. Snømengden steg faretruende fort, og Lise var litt redd for at de skulle snø inne. Hun ville så gjerne gå ut og treffe de andre nissene. "Ikke vær redd, det snør nesten alltid slikt her i nissedalen," beroliget Nisse-Lars. "Kom, la oss gå ut og se om Nissefar har samlet de andre," Lise og Nisse-Lars gikk ut i snøværet. Snøen la seg som perler i håret deres. Nede på sletta hadde nissene samlet seg i en stor rød flekk. Alle snakket og hvisket sammen. For ingen kunne forstå hva som skulle skje nå. "I dag har jeg en gledelig nyhet å komme med," sa Nissefar. Nissene ble helt stille da de hørte stemmen hans og spenningen dirret i lufta. "Det har seg slik at en liten jente har kommet til nissedalen. Hun er 10 år gammel, og jeg vil at alle skal ta godt vare på henne. Sånn Lise, nå kan du vel komme opp hit lik at de andre kan se deg," sa Nissefar. Nissene delte seg i to og dannet en liten vei til Lise. "Kom an nå," sa Nisse-Lars til henne. Lise trakk pusten dypt og begynte å gå opp mot Nissefar. Nissene jublet og klappet for henne og Lise ble både flau og stolt. Men mest av alt var hun glad. Hun kunne ikke huske at noen hadde vært så snille og greie mot henne før, og hun gledet seg virkelig til å feire jul sammen med alle de snille nissene i nissedalen.

13.desember
"Men du og du, hvorfor sa du ikke bare dette med en gang?" spurte Nissefar. Nisse-Lars var inne i hulen til Nissefar. Det var den koseligste hulen i nissedalen, med vakre tremøbler, myke puter, sommerblomster, flere stearinlys, noen røde gardiner og det beste av alt, små tegninger som alle verdens barn hadde tegnet til ham. Da Nisse-Lars først kom inn, måtte han bare stå å se på de fine barnetegningene. Det tok lang tid før han klarte å si hva han ville. Men nå hadde han gjort det. Mens svetten piplet ut fra pannen og hendene skalv hadde han stammet frem hele historien om Lise og stjelingen. Aldri hadde han vært så redd. Men så hadde han heller aldri ventet at Nissefar skulle smile til han slik han gjorde nå. "Jeg eh… jeg hadde ha…jeg turde ikke, d det er vel ikke lov til å… til å, eh…ta med fremmede inn i nissedalen," stammet Nisse-Lars. "Selvfølgelig vil vi ikke at alle og enhver skal komme til nissedalen, men det viktigste er jo å hjelpe andre og å være snille mot hverandre. Og det er jo akkurat det du har gjort. Ikke vær så redd, alle ville ha gjort det samme. I alle fall håper jeg det, for hvis ikke hadde jeg virkelig sveket i oppdragelsen av dere nisser. Hvis noen hadde latt et utsultet barn ligge alene igjen i skogen vet jeg ikke hva jeg hadde gjort," beroliget Nissefar. Nisse-Lars så på ham med våte øyne. "Men jeg stjal jo og alt," stammet han. "Jeg skal være enig om at det er dumt å stjele, men for en så god sak, gjør det ingenting. Det var jo ikke mye du tok heller!" sa Nissefar. "Men nå tror jeg at du må komme deg hjem til Lise, og i morgen lar jeg hele nissedalen få møte henne. Å så ordner vi med at hun får enn riktig vakker jul med masse gaver og kjærlighet, ikke sant?" "Jo da," sa Nisse-Lars, før han skyndte seg ut i snøværet.